PetiteKnit ble grunnlagt i 2016, og siden den gang har det blitt publisert over 200 oppskrifter i flere forskjellige vanskelighetsgrader, og det kommer stadig flere oppskrifter. I tillegg til oppskrifter, utvikler og selger PetiteKnit produkter som nærmest er uunnværlige når man strikker.
Bak navnet PetiteKnit står Mette Wendelboe Okkels som utvikler strikkeoppskrifter for både kvinner og menn, og barn i alle aldre
Hvor og når lærte du å strikke?
Da jeg var 6 år lærte mormor meg å strikke, og jeg har strikket mer eller mindre hele livet. Men det var først flere år senere, da jeg var i svangerskapspermisjon med min første datter, at jeg begynte å strikke med mål om å lage mine egne oppskrifter. Jeg møtte en gruppe eldre kvinner som møttes for å strikke og skravle, og de lærte meg mye om teknikker og hvilken glede det kunne være, både sosialt og håndarbeidsmessig, å jobbe med strikkepinnene.
Hva fikk deg til å ville jobbe profesjonelt med strikk?
Selv om det ikke var de som lærte meg å strikke, var det foreldrene mine som inspirerte meg til å bli selvstendig og gjøre min kreative side til mitt levebrød. De har begge vært selvstendig næringsdrivende hele livet, så ideen om å jobbe for meg selv og skape mitt eget har alltid vært nærliggende - til tross for at jeg studerte medisin i nesten 10 år før jeg innså at jeg ville jobbe som selvstendig næringsdrivende.
At det ble nettopp strikking er både veldig nærliggende og også et spørsmål om tilfeldigheter, for det kunne kanskje vært noe annet kreativt. Men det at det nettopp ble strikking har nok mye å gjøre med at strikking er noe du alltid kan ha med deg. Enten man er på farten eller bare har fem minutter, kan man alltid ha med seg strikketøyet og få strikket ett par omganger eller bare noen få masker. Det har blitt en del av den jeg er, at jeg aldri går ut døren uten å ha garn i vesken.
Selve prosessen med å strikke er både inspirerende og avslappende, og mens jeg har pinnene i hendene får jeg ideer til å jobbe med teknikkene og utnytte håndverket. I tillegg liker jeg selve formidlingen av strikk, det å måtte forklare hvordan man kommer seg fra det ene trinnet til det neste, gradering og utregning.
Har du en spesiell rutine for arbeidet med nye oppskrifter?
Når jeg begynner på et nytt prosjekt, starter det vanligvis med en idé, enten en vag idé om en farge eller en konkret idé om en konstruksjon eller en teknikk som brukes på en bestemt måte. Deretter begynner jeg å strikke til meg selv mens jeg noterer underveis – noe som ofte betyr mange opprekkede forsøk fordi idéen først virkelig tar form på pinnene. Jeg liker å utfordre meg selv og teknikkene. Det er utrolig hvor mange måter det finnes å strikke noe så enkelt som en raglangenser! Grunnkonstruksjonen er den samme, men forskjellene ligger i hvordan teknikkene kombineres. I tillegg spiller garnet en stor rolle, så selv samme konstruksjon oppfører seg annerledes i en annen garnkvalitet.
Jeg synes vanligvis det er mer interessant å jobbe med konstruksjon enn med struktur – selv om strukturstrikk nå også har begynt å interessere meg.
Når konstruksjonen er på plass, kommer arbeidet med å regne ut tallene for å gradere oppskriften til forskjellige størrelser og ordne notatene mine slik at de tar form som en oppskrift. Noen ganger er denne delen av prosessen grei, men andre ganger krever det mye arbeid å kontrollere alle detaljer i alle størrelser og deler av det ferdig strikkede produktet.
Det er en utfordrende del av prosessen, men å skrive oppskriftene og formidle alle trinnene på en lettfattelig måte er også en tilfredsstillende del.
Hva har medisinstudiet betydd for arbeidet ditt med strikking?
Mine 10 år som medisinstudent har betydd mye for min måte å skrive oppskrifter på. På mange måter er det å skrive en oppskrift det samme som å skrive en vitenskapelig artikkel. Veilederen min på universitetet sa til meg at en metodedel skulle være skrevet slik at andre skulle kunne gjenta den. Det er snakk om en balanse av hvor mye informasjon som inngår. Det skulle verken være så mye informasjon at det ble urovekkende eller så lite at det ikke var tilstrekkelig. I utgangspunktet er det å skrive en oppskrift nøyaktig det samme. Jeg beskriver hvert nødvendig trinn slik at alle som er kjent med teknikkene skal kunne oppnå samme resultat ved å følge oppskriften.
Måten å tenke på instruksjonene i en oppskrift på har formet måten jeg skriver oppskrifter på, men også måten jeg utvikler dem på. Det er en måte å kutte ut det unødvendige og fokusere på de viktige detaljene og de naturlige overgangene fra et trinn til det neste.
Årene mine som student har også lært meg å være grundig og har lært meg viktigheten av alle mellomutregninger. Som strikkedesigner ville jeg ikke ha vært foruten årene på medisinstudiet.
Hva inspirerer deg?
Dette er alltid et av de vanskeligste spørsmålene å svare på fordi inspirasjon kommer fra overalt. Det kan være en farge, en form, en kvinne som går forbi meg på gaten. Jeg prøver alltid å være så åpen for inntrykk som mulig.
Hva er det viktigste for deg når du utvikler nye oppskrifter?
En stor del av motivasjonen min for å strikke til meg selv, har alltid vært å kunne strikke noe av like høy eller høyere kvalitet enn det jeg kunne ha kjøpt – både kvaliteten på garnet og måten strikkingen sitter på meg. Derfor er det første jeg tenker på når jeg designer at det må være noe jeg vil bruke selv, gå med eller se familien min ha på seg.
Når jeg strikker vil jeg utfordre meg selv, samtidig som jeg husker på flyten i strikkingen. Strikkeflyten er vanskelig å forklare, men for meg er det når hvert trinn følger naturlig, når det ikke er unødvendige bytter eller monteringsarbeid. Det er få ting som er mer tilfredsstillende når det kommer til flyt enn å strikke en raglangenser.
Jeg tror – og håper – at når flyten er riktig, er oppskriften også lettere å følge og trinnene lettere å følge, selv når en oppskrift bruker flere forskjellige og vanskelige teknikker.
Hva er det interessante ved å strikke?
Strikking er interessant av flere grunner: strikking i seg selv er i seg selv en meditativ prosess og å jobbe med hendene og holde hender og tanker opptatt er bra i seg selv, men strikking har den ekstra fordelen at det kommer et produkt ut av det. For meg gjør det strikking mer interessant enn andre lignende meditative sysler som for eksempel puslespill. Det hjelper å holde meg motivert mens jeg slapper av. Jeg tror det er dette som driver så mange til å strikke; gleden av å gjøre noe som føles bra samtidig som det har en hensikt.
Hva er det beste ved å kunne strikke selv?
Det beste med å strikke selv er at kvaliteten kan prioriteres og at den ferdige strikken kan bli akkurat slik du vil ha den når det kommer til garn, farger, lengder og alle slags detaljer som du ikke finner samme utvalg av i butikkene. Noen få endringer kan gjøre en stor forskjell, og når du sitter med strikketøyet i hendene kan du gjøre disse endringene.
Å ha strikket – eller få noe strikket til deg selv – gjør det endelige stykket strikk mer meningsfylt. Det er mange følelser i de mange timene det tar å strikke.
Hva er det viktigste når man strikker?
Personlig synes jeg at det viktigste å huske på når man strikker er å gjøre en innsats. Nettopp fordi prosessen har en hensikt, vil jeg at den ferdige strikken skal være noe jeg faktisk vil like å ha på meg eller bruke. Av samme grunn vil jeg heller rekke opp en nesten ferdig genser hvis jeg har gjort en feil tidligere i arbeidet eller den ikke sitter bra på meg – og fordi prosessen er en del av det gode med strikking, føles det okay å ha jobbet mange timer med det, i stedet for å stresse og ikke være fornøyd med det til slutt.
I tillegg setter jeg stor pris på kvalitet. Når jeg bruker mange timer på å strikke, føles det godt å bruke kvalitetsgarn og kvalitetsutstyr.